en og en halv uke som følesut som kjempelenge men samtidig går tiden kjempefort.

hejnu, du skal få se fantastiske mobilbilder nu, for jeg vetke hva jeg skal skrive, enkl., jeg orker ikke å ramse opp ting, og det har vært så mye fantastisk den siste uken at jeg vetke hva som hørest fint ut enkli men jeg tenkte jeg skulle poste noe før skolen bynr. det er imorgen. burde enkli sove nu. trøtt tilogmed. ik nervøs. ennu. det var jeg før flyturen, tenkte jeg å skrive, for så å legge inn et bild av meg på flyet, men det var visst litt mer stress med disse bildne en jeg tenktee, men fine errem, vaffal når jeg vet hvor fantastisk fine tingene på bildene enkli er, men ordner det imorra. aiaiaiai opp halv shu imorra, bussen går kvart over. tar en time. jeh. hurra! og bisous, ofc, særr. det er ikke bare sånn man sier. nuss på hvert kinn når folk møter folk. hele tiden. heletiden. men kosi!

ehm, "imorgen" jajaj, men se, jeg fløy, og var anspendt og nervøs hele turen, og veldi lettet når vi landa, men heletiden veldig glad for å være på vei, hurra! også tok jeg hadet Norge-bilder på toget jei

Men jeg har bilder på mobilen fra før der igjen og! Riktignok av en kake, men det er folk i bakgrunnen, fiine folk. Men det har de hørt nok for en stund tror jeg. (fin kake og da! (akk, det gikk ikke å ha to middels-bilder ved siden av hverandre, det er vanskli, sjø))

Etter hvert kom vi fire norske jentene, og noen svensker og litauanere vi fant på flyplassen, til Paris. Der møtte vi alle de andre utvekslingselevene og lærte masse jeg allerede hadde lært på forberedelsessamling. Pluss litt om dette landet, og hadde det veeldig fint sammen, bare se så fornøyde! sjålet fra yfu-siden på fjes

Der møtte jeg og min supersøte vertssøster, Juliette, som og er yfu-frivillig, men hun har flytta til Paris nå, akk. De tok oss med til Paris sentrum kvelden før vi skulle møte familiene våre, båttur nedover Seinen. Alle fine lysene og trærne og pene bygningene og broene. fantastisk fint.

Og så plutselig (eller, ikke så plutselig, for jeg måtte vente etpar timer på togstasjonen) var vi på toget på vei til familien, alle var skikklig spente på å møte familiene, men jeg kom først fram klokka åtte-halv ni, fire og en halv time tog, så jeg begynte først å bli litt spent på toget. Antonella fra Venezuela skulle også ta toget til Dax, hurra! (+yfu-matpakke)

Jeg har også bare en ankomstfamilie. De vil ikke at jeg skal bo her permanent fordi bussen til skolen tar en time, Juliette har flytta ut og vertsbror Victorien er også på utveksling. For det er ikke egentlig bussforbindelser rundt omkring her, og ikke spesielt med ungdommer i Saint-Julien. Men fint er det! Gate/nabolag:

Det er og kjempeflatt her, det er som på bildet overalt, jeg har enda ikke sett en ås eller haug av noe slag, men de har masse skog. Frankrikes største skog faktisk. Europas største maritim-furu-skog og. Trær overalt vaffal. Og de lukter godt! 

Det er og seks kilometer å sykle til stranda, og det er ingenting, for det er så flatt. see!

Contis hjerte. mye på stranda. Eller, jeg er mer i vannet enn på oppe på stranda, det syns vertsfamilien at er gøy. Å ta med hunden på stranda er og gøy. Fantastiske Topi. Det er hun jeg har tatt mest bilder av, tror jeg egentlig. Men nå har jeg brukt alt for masse tid på å årnemed bildene og sånn (siden jeg ikke vil at de skal være så store siden det er crappy kvalitet) så jeg kan fortelle at skolen er kjempekoselig og at alle er mye mer åpne enn i Norge og alle er venner, hurra! Men i dag var det visst streik, bussjåførene, lærerne og biblotekarene som jeg vet om i hvert fall. Men jaa, poenget er at jeg er kjempefornøyd med mitt nye hjem! jeg lover jeg skal være flink til å blogge, bisous!

(jises så stygt, jeg gir opp å få blogspot til å høre på meg idag:) )