l'harmonie, une cousine, d'equitation et beaucoup de sable

Ja, helg er forresten week-end på fransk, akkurat som at chewinggum er tyggis og barberque er grilling, det syns jeg er gøy. "quelqu'un veut un chewinggum?" hjerte. random. meen ja, første helga med nye familien var finfinfin, vi hadde besøk av hun som vel kan kalles vertssøskenbarn, selv om hun foretrakk soeur, da. Louise! Hun snakker veldig veldig mye og alle kommenterer det, men det var bare kosi. Men på fredag, før jeg møtte Louise var jeg på øvelse med korpset, eller, "L'orchestre de ville", de er ikke så veldig mange, rundt tjue kanskje, men det er enkli bare bra, med tanke på hvor liiite rommet vi spiller i, og ikke minst lydnivået! altså, ikke når vi spiller, det er ikke så høyt egentlig, men når vi ikke spiller, ikke samme disiplin som på skolen lism. alle øver og stemmer og roper i munnen på hverandre, og dirigenten bryr seg ikke så mye, selv om han må si det meste flere ganger, jajaj. Sitter der fremme jeg da og hysjer ganske høyt på folk, ahah akk. Først når jeg så notene, ble jeg litt sånn der "åå, dette er alt for simpelt (jaja, det er jo ikke så overraskende, de er jo ikke så mange)" Men så fant jeg ut at de vaffal har et par stykker som er litt utfordrende (som vi sikkert skal jobbe masssee med..) og når vi i tillegg spiller et par kosie stykker jeg har spilt før for tusen år siden, så årnadesæ! Jeg har også vært i stallen en tur! Det ble visst en svær avhandling om det, det er nok ikke så interessant, jeg tror jeg korter det ned litt eh. Okei det er ikke så viktig, det ble bare langt. Søndag var en fin dag! Da åkte vi alle sammens, utenom Thomas som skulle lese fransk, til Arcachon, som ligger ved bassin d'Arcachon! her er et kart forresten, du ser Bordeaux, Arcachon-bassenget (der pila er), Spania og Toulouse neddi der, og Parentis ved den nederste innsjøen! På vei kjørte vi forsåvidt innom sjøen og, det er en del oljeplattformer i miniformat der, de er rare.

alle tror det svenske flagget er det norske flagget:)

og så så vi litt på Arcachon by, tradisjonelt arcachonsk hus:

Casino! som ser ut som et disneyslott:) 

Så kjørte vi videre, til vi kom hit:

Så gikk vi opp her, og næmmen, hva er det der baki, sand?

Jaa, et fjell av sand! 

Også kalt sanddyne, den heter "Dune de Pyla"

wiki lærer oss at: La Dune de Pilat er den største sanddyna i Europa. Den ligger i La Teste-de-Buch i området ved Arcachonbukta i Frankrike, 60 km fra Bordeaux. Pilat staves noen ganger Pyla, som er navnet på den nærmeste byen, Pyla-sur-Mer, som ligger i kommunen La Teste-de-Buch i departementet Gironde. Sanddyna er ca. 60 000 000 m³, og er omkring 500 m bred (fra øst til vest) og 3 km lang (fra nord til sør). Høyden er 107 meter over havet. Grei utsikt er det og, sjøen på den ene siden og skogen på den andre siden:

Réémi:

Så spraang vi ned:

 Og så gikk/sprang vi opp igjen:

og sprang ned en gang til! 

(Stallen her i nærheten type, 5-10 minutter med bil (jeg har et håp om å kunne sykle dit i stedet en gang) har en veldig fin ordning: klippekort på ridetimer! jeg syns det er kjempesmart! Vaffal passer det meg veldig fint. Ti ridetimer jeg kan ta når jeg vil, bare å skrive seg på lista i stallen tidsnok, eller ringe, på hjemmesida er det oversikt over når det er timer med de forskjellige nivåene, er de har veldig fin oversiktlig oppdeling som går fra galop un til sept, jeg er ca på cinq, tror jeg, men det får jeg finne ut av. Og mitt nivå er nesten hver dag! Hacienda SF heter senteret, de har masse hester i alle størrelser og tempramenter, tror de har fjordinger og, hurra, hihih. Ponnien jeg red jobbet kjempebra, men var litt rar. Sjarmerende-rar. Men når vi skulle varme opp i galoppen krangla vi litt, tenkte ikke for mye over det. vi skrittebommet og travbommet og jeg merket at vi var ganske mange, 11 stykker faktisk jeg syns hver enkelt kanskje fikk litt for lite oppmerksomhet hver av ridelærereren. Men det er jo ikke like mange hver gang og det var og to andre der for å hjelpe henne, så det gikk egentlig fint. For banen var stor nok den! Eller, forresten, den var jo det, men særr, alle bare red litt rundt om kring som de følte for, for det meste klin oppi de andre hestene. Men jeg overlevde det fint, for ingen hadde tydeligvis lært å ri hjørner. Når folk først fant ut at de ville ha avstand, når de skulle ri bommene, var det flere som bare stoppa og sto i ro, mens jeg red volter bak, det virket ikke som det var normen å ri volte når man kom for nærme egentlig, folk red som oftest bare forbi. Det var også en mann på kurset som red en ganske stressa hest, og han fant det passende å ri klin oppi rompa på fine Mexicos når han hadde anledning, og sa gjerne "hehe, han liker seg best i galopp ja", helt til jeg fikk for mye noia og tok ei volte. (og den andre hesten stressa avgårde) Fine Mexicos, ai, helt til vi skulle ri galoppbommer. Han nekta visst å galoppere og snudde alle mulige veler i superfort trav i stedet, når jeg prøvde å fatte. Jeg prøvde å skjærpe meg, men det ble til at ridelæreren satte seg oppå selv, og det gikk egentlig ikke så veldig mye bedre, men til slutt så gikk han i hvert fall rett fram og sprang seg opp i galoppen. Jeg fikk ham tilbake og  han nektet fortsatt å fatte galopp ordentlig, så ingen galoppbommer på meg. Virket egentlig som han vegret seg for å galoppere, for han gjorde alt jeg ba ham om og mer til ellers på den tiden av timen. helt til jeg ga galoppskjenkel. hm. Men han var en kjempesøt og ganske ivrig, men absolutt ikke stressa, mer arbeidssom ponni, og man møter også opp i stallen kvarter-halvtime før for å gjøre klart, og hjelper også til etter timen, og det var veldig kosi!)